Så var det den tida på året igjen… Mørket og mere til… Huffameg og huffameg..

Ålreit, det er høst. Jeg erkjenner det. Men jeg liker det virkelig ikke. Det vrenger seg i magen og hjernen sier; Nei, nei, nei, nei! Dette går ikke. Ikke bra. Mørke, depresjon, angst og uro. Kalde høstkvelder, ikke mer sitte ute på verandaen og kose seg. Usj, og uffa meg asså. Men, det finnes lyspunkter og grep for å gjøre høsten varmere:

Sosial aktivitet med gode mennesker, lage og gjennomføre en god treningsrutine, se fine serier og filmer, både alene og med venner og familie, oppsøke etablerte sosiale arenaer som gir positivt påfyll og mye, mye mer!

Og hey, en ny høst fører med seg nye duppeditter fra Apple og kanskje mange andre. Nye versjoner av Apples iOS, Google’s Android og kanskje ny stabil versjon av Windows. Så all in all, er ikke høsten så aller verst da.

Jeg sender masse kjærlighet til alle dere, som uansett årsak kjenner på mental trengsel om høsten. Dere er ikke alene. Sammen skal vi komme oss igjennom denne mørke tiden på året. Vi skal lage oss gode dager, overøse hverandre med kjærlighet og styrke. Vi skal ikke la våre demoner ødelegge livene våre med angst, depresjon eller uro.

Vi skal skinne høsten gjennom, se frem til halloween, jul og nyttår. For det er mye å se frem til.

Ta vare på dere selv folkens! Dere fortjener en SUUUUUUUPERFIN HØST ALLE SAMMEN!

❤️🍂✨

-Fredrik

Skal vi være venner? Eller skal vi ikke?

Vennskap er noe helt spesielt. Det er 2 historier som syes sammen gjennom opplevelser og kreasjonen av gode minner. Det er to sjeler med én felles tanke. Det betyr gjerne noe ekstra å ha gode venner.

Et godt vennskap har noen grunnpilarer, som for eksempel gjensidig respekt, likeverd og forståelse for den enkeltes grunnleggende behov. Det krever at begge parter gir av hverandre, og at man bygger gode verdier seg i mellom.

Det å bli tatt fullstendig for gitt i et vennskap, det er vondt. Det å alltid havne på andreplass eller alltid bli nedprioritert sårer ens følelser og bryter ned tilliten. Det gjør noe med egenverdien din. Du føler deg ikke verdt noe i motpartens øyne.

Man skal ikke måtte akseptere at en god venn tar deg for gitt, å alltid få unnskyldninger eller måtte godta den andres betingelser for å være venner. Det er ikke OK. Det finnes grenser, man kan ikke behandle vennene sine dårlig i lengden.

Jeg har kjent på alt dette i altfor lang tid, latt meg herse med. Godtatt å bli nedprioritert og rangert som nummer 9 på lista. Jeg kjente at jeg ikke orket mer, så jeg sa i fra.

Og jeg viste tydelig at jeg ikke lenger godtar å bli tatt for gitt. De må finne andre å herse, leke med og såre følelsene til i fremtiden. Jeg vil ikke sitte å føle meg snytt og bedratt, jeg gidder ikke å fortsette å leke smørblid og glad, når jeg blir sint, lei meg og skuffet.

Jeg sa opp! Slutta og gikk vekk. Nok er nok, jeg fortjener MYE, MYE BEDRE! Og det gjør vi alle!

Aldri godta at noen leker med følelsene dine, selvbildet ditt, godheten din eller din følelse av egenverdi. Aldri, aldri aldri!

Nå skal jeg se fotball, lage middag, ta meg en kald øl (alkoholfri) og stikke en tur på byen og nyte lørdagskvelden!

Ha en nydelig aften alle sammen!

Mvh. Fredrik ✨

Emotional Rollercoaster ?

Hei fine mennesker,

I det siste, så har jeg vært på en emosjonell berg og dalbane av dimensjoner. På den ene siden, så har jeg møtt et menneske som lyser opp dagen min, og som alt bare stemmer med. Jeg har også etablert 2 nye, fine vennskap som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med i fremtiden.

På den andre siden, så har jeg slått opp med 2 venner som ikke har gitt meg tid. Som ikke har respektert mine følelser eller behov. Som har tatt meg for gitt og såret meg mange ganger.

Det gjør vondt å måtte slå opp med dem, selv om det er det riktige å gjøre for min egen helses syld. Føler meg så tom og alene nå på grunn av dette “bruddet”.

Også terrorangrepet i Oslo har satt spor i meg, selv om jeg ikke er en del av det skeive miljøet. Jeg har lett for å ta til meg slike hendelser og følelsene rundt. Så kjenner på redsel, frykt, sorg og sinne på en og samme gang.

Oppå alt så er jeg sykt værsyk, og været her hjemme i Trondheim er så galematias at kroppen min går i stå av at været er så ustabilt. Blir mentalt og fysisk forvirret, og dermed utmattet og tung i kropp og sinn.

Alt i alt så syns jeg likevel det er positivt å kjenne på hele følesesspekteret, noe jeg sjeldent gjør, uten at jeg kan forklare med noe annet at jeg på det jevne, har et jevnt spekter av ro og fred i hodet. Men dødsfall i nær familie, pandemi, krig og alt annet har sendt meg inn i en del emosjonelle bølgedaler de siste 2-3 årene.

Følte bare for å dele mine følelser på en åpen og ærlig måte, fordi det føles så viktig og riktig.

Ønsker dere alle en superfin sommer, det fortjener vi alle nå 

?

Med hjertelig hilsen Fredrik

?

Grunnen(e) til at vi fortsatt behøver Pride

Mange spør irritert i kommentarfeltet om hvorfor vi fortsatt feirer Pride. Folk gir til kjenne at de er lei av hele konseptet Pride og alt “styret” rundt feiringen. 

Det ER grunner til at Pride fortsatt er viktig og høyaktuelt. 

En av grunnene er at trangsynte holdninger om LHBTIQ+ florerer i samfunnet. Når folk griner i kommentarfeltet fordi mennesker feirer identiet, menneskerettigheter og noe så vitalt som kjærlighet. Da er det ingen tvil om at Pride er særdeles viktig. 

En annen grunn er fordommer og intoleranse. Kunnskapsløshet og ignoranse. Når det grines og sytes og klages over at to menn kysser på gata eller holder hender. Når mennesker blir banket opp eller risikerer dødstraff fordi de har en annen legning enn heterofil. Da synliggjør det behovet for Pride i alle høyeste grad. 

Det finnes mange gode og legitime grunner til å opprettholde Pride. Den største er menneskers manglende evne til å godta et samfunn bestående av mangfoldige og ulike individer med ulike kvaliteter og meninger – blant annet. Inntil den dagen vi alle kan godta at vi er forskjellige, og lar mennesker være seg selv. Så må vi feire Pride og tydeliggjøre at det skal være lov å være seg selv uten å måtte møte fordommer og intoleranse. 

Pride er kamp for likeverd og menneskerettigheter, en kamp som dessverre aldri tar slutt. Liker du det ikke så må du gå i deg selv og spørre om du hadde godtatt å blitt tråkket på for din identitet og/eller meninger med mer. Da skjønner du kanskje viktigheten av å markere retten til å ha egne tanker og følelser, eller å få lov til å være den man egentlig er. 

? ?

WeStandWithUkraine ??

I dag er en dag jeg i utgangspunktet hadde gledet meg til. Jeg har bursdag. 31 år på tronen. Men dagen ble brått mer alvorlig enn forventet. For nyhetsbildet preges av det som skjer i Ukraina. 

Putins Russland engasjerte en – i følge dem selv – militæraksjon mot Ukraina. Under false pretence. Et dårlig maskert forsøk på å indvadere og undergrave Ukrainas suverenitet som selvstendig nasjon i Europa. 

Jeg skal ikke skrive en avhandling. Men jeg ønsker å utrykke min fulle støtte og solidaritet med Ukraina. Og vise min totale avsky mot Putins despotiske handlinger mot det ukraniske folk. 

La oss be om at skjebnen griper inn og stopper dette grusomme overgepet mot Ukraina! 

-Fredrik ?

Hei, jeg vil vite mer om Fontenehuset!

Hei, jeg vil vite mer om Fontenehuset! Hva kan du fortelle meg om Fontenehuset?

Heisann, jeg heter Fredrik og er medlem hos Fontenehuset Trondheim.

Fontenehuset er et utrolig spennende og givende felleskap for mennesker som på en eller annen måte står utenfor arbeidslivet – eller har/hatt problemer med sin psykiske helse og/eller rusproblematikk.

På Fontenehuset er den arbeidsorienterte dagen et viktig prinsipp. Der konstruktivt arbeid og meningsfulle arbeidsoppgaver styrker ens selvtillit og psykiske helse. Vi utgjør et stort felleskap, som sammen driver Fontenehuset. Samarbeid på ulike områder styrker den arbeidsorienterte dagen.

Jeg skal komme tilbake til dette litt lenger ned i posten. Men først litt om historien til Fontenehuset.

Historien om Fontenehuset – eller Clubhouse model of psychosocial rehabilitation – starter året 1943 i New York, USA. Røttene til Fontenehuset startet som en støttegruppe hos Rockland Psychiatric Center i New York. Når de ble utskrevet fra Rockland, møttes de på en trappa til New York Public Library for å fortsette å støtte hverandre.

På et senere tidspunkt – i 1948 – fikk de etablert seg i et bygg med en fontene i bakgården. Derav navnet Fontenehuset – Fountain House. På sikt fikk de midler samlet inn ved hjelp av Elizabeth Schermerhorn. Senere ansatte organisasjonen John Beard, en pioneer innen arbeid med psykisk helse for å styrke organisasjonen.

Senere har Fontenehuset utviklet seg kraftig med ulike program for å forberede overgangen til vanlig arbeid og etablert egne standarder for å ivareta den daglige driften av husene verden over.

På verdensbasis finnes det over 300 Fontenehus etablert i 33 land, og i Norge var målet 20 innen 2020. Men flere skal det bli, da vår modell er et viktig bidrag for å bedre den psykiske helsen til Norges befolkning. 

Den arbeidsorienterte dagen; 

Målet med deltakelse på Fontenehuset er enkelt forklart å få struktur på hverdagen med en arbeidsorientert linje. Stå opp tidlig, møte på huset til en gitt tid og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i samarbeid med likeverdige arbeidskolleger. Det er en flat struktur som vil si at alle stiller likt i forhold til oppgavene som utføres. Både medlemmer og medarbeidere kan utføre de samme oppgavene. 

Livet er en berg og en dalbane, noe som ofte skaper utfordringer for oss alle. Hvis du i tillegg sliter med psykisk uhelse, kan det by på større utfordringer. Da er struktur og forutsigbarhet svært viktig. På Fontenehuset er dette nøkkelord for å skape en bedre og tryggere hverdag. Det er også fokus på det psykososiale, da sosial deltakelse ofte har mye å si for selvtillit og trivsel i eget liv. På Fontenehuset er sosial inkludering et ytterst viktig prinsipp. 

På Fontenehuset skaper vi trygghet, forutsigbarhet og engasjement som kulminerer i en ny og bedre hverdag for enkeltmennesket. Med mening og trygge rammer. 

Og nøl ikke med å ta kontakt med ditt lokale Fontenehus om du ønsker å vite mer eller ønsker en omvisning. Søk opp Fontenehuset og finn ditt lokale Fontenehus. 

Ha en nydelig og kreativ dag alle sammen! 

-Fredrik 

Hverdag

Hei, 

Nå tar jeg hverdagen tilbake, og tok turen på jobb igjen. Om bare for et par timer. Se litt folk, få litt impulser. Ta hverdagen tilbake igjen. Og det føles godt, nattesøvnen var så som så pga uvanlig varme på soverommet etter at jeg sovnet. 

Men fikk lufta litt og så sov jeg godt nok til at jeg fikk en grei natts søvn. Våkna i 8-tiden, og følte meg passe uthvilt. Nå jobbe litt med bloggen og være på jobb et par timer utover ettermiddagen. 

Kroppen responderer greit og formen er fin. Så begynner så smått å ta opp att gamle sysler. Men jeg avventer å trene til uti uka. Ikke grunn til å stresse med noen ting enda. 

Vi blogges ! 

-Fredrik 🙂 

Kutt navlestrengen, til dårlige vennskap

I dag har jeg tatt et sjumilssteg… Jeg kutta ut to venner som behandla meg sykt dårlig og som tok meg for gitt. Det satt langt inne, men nok var nok. Å oppleve mangel på respekt for meg, min tid, mine behov, følelser og mine interesser. Det kostet for mye i lengden. Så nå måtte jeg stå opp for meg selv og være egoistisk på vegne av meg selv og min psykiske helse. 

Og det føles sykt godt å ha tatt steget. Nå er det bare meg, familien og de vennene som verdsetter meg med mer enn fagre ord som blir prioritert. De som faktisk viser det fullt ut med engasjement og tilstedeværelse. 

Det er lov å stå opp for seg selv og forvente at de som kaller seg venner følger opp sine forpliktelser. Om de aldri viser interesse for å legge ned en skikkelig innsats for vennskapet deres, så er det lov å sifra eller gå sin vei til noen bedre. 

Nå skal jeg slappe av med et glass med noe godt å drikke før jeg hopper i loppekassa! 

God natt kjære leser <3 

-Fredrik ?

På helsen løs.. Isolasjon og smittebegrensning

Hei, det å være i isolasjon med corona, det er ingen dans på roser. Jeg har gitt utrykk for at det er overkommelig. Og det er det. Men det har helt klart utfordringer, særlig på det psykososiale planet. Når du må begrense all omgang med omverdenen, så blir du ganske alene og kjenner på manglende impulser. La meg illustrere. 

Å tape i MarioKart i seg selv, er smått irriterende. Særlig når du må vinne for å unlocke items og nye cuper. I isolajon, forsterkes mange følelser og negative energistrømmer får etablere seg uten mostand fra eksterne impulser. Og lunta og tålmodigheten blir satt på prøve. Så det lille tapet i MarioKart blir plutselig et enormt nederlag for alle følelser. 

Det kom noen saftige gloser da jeg spilte, fordi CPU-spillerne var meg hakket overlegen.Jeg ble så sint at jeg anklaga Nintendo for bevisst sabotasje.. Enda det bare er sånn i 150cc, da er det all in for å vinne løpet – koste hva det koste vil. 

Poenget er å illustrere at totalt mangel på eksterne impulser, møter med mennesker og fysisk aktivitet. Det har negativ innflytelse på helsen. Om ikke mer, så like mye som virussykdom. Jeg lurer innimellom på om FHI /m flere har undervurdert de negative påvirkningene av superstrenge tiltak og langvarig isolasjon har på befolkningen. 

Jeg er heller ingen flinkis til å gå tur, på dagtid merker jeg at dørstokkmila er litt for lang, og blir enda lengre til kvelds. Og så er det ikke bare bare å invitere noen på gåtur når du er isolert. Det frister jo ikke å utsette seg selv for mulig smitte, forståelig nok. 

Føler meg litt fanget i en ensom hule på høyfjellet, selv om jeg redder meg inn med noe å henge fingrene i for en stakket stund. Enten det er Super Mario, blogg, serie eller mat og god drikke. 

Men nå gleder jeg meg til å bli ferdig med denne driten og pandemien, for nå vil jeg ha hverdagen min tilbake, med sosialt samvær, trening og jobb. Møte folk, få inn positive impulser og kjenne strømmen av god energi på kroppen! Fuck corona! 

-Fredrik ?

And that is a… Positive

Så, var man plutselig en del av en statistikk man helst ikke ville bli en del av. I går viste coronatest nummer 2 positivt resultat. Ikke morsomt i det hele tatt. Men sånn er det nå om dagen, smitten kan komme fra alle kanter. 

Får gjøre det beste ut av situasjonen, har flust av underholdning, med alt i fra HBO Max til gode, gamle Super Mario. Så helt håpløst er det ikke. 

God bedring til alle i samme båt, vi kommer oss igjennom dette! 

Ikke akkurat det resultatet jeg hadde håpet på.. Men det alt blir bra til slutt ^^