Hei bloggen, det er ikke noe gøy å skrive om i dag. Er nede for telling dag 4, hadde en kjempebra helg. Men når hverdagen kommer faller jeg som sten i vann. Og det skyldes jobb-situasjonen min. Jeg har som sagt begynt i ny jobb, men jeg møter veggen de dagene jeg skal på jobb. Strever veldig mye med å omstille meg til å stå opp tidlig og etablere struktur og rutiner. Og det går på selvtilliten løs om dagen.
Ender formiddagene med å gråte meg ned i sofaen og hulker etter mamma. Selv om hun ikke får gjort stort med det. Det handler mye om mitt mindset som foreløpig ikke er helt på stell. Og jeg lager et uhorvelig forventningspress på meg selv som gjør det enda vanskeligere. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, selv om det i utgangspunktet er så enkelt som å stå opp om morgenen og starte dagen. Jeg sliter svært mye med det, og det påvirker meg både mentalt og fysisk.
Litt rådvill kan du trygt si, for jeg orker ikke dette presset, men orker heller ikke å sitte hjemme alene igjen et år til. Det blir for mye for meg. Jeg klarer ikke å sitte alene enda et år uten noe å gå til på dagtid. Men jeg må på et eller annet vis overvinne denne irrasjonelle sperren som hindrer meg i å gå på jobb om dagene. Så jeg kan få hverdagen tilbake igjen. Gir ikke opp, men vet bare ikke hvordan jeg skal få det til enda.
Håper det løser seg etterhvert, og så vet jeg at det går mye på min evne til å takle motstand og motgang. Det er jo i motbakke det går oppover. Så jeg må jo bare fortsette å prøve, men jeg blir så stresset av dette med jobb, så vet ikke helt hvordan jeg skal få det til uten å bli stresset. Men jeg skal ikke gi opp, det er ikke noe alternativ. De som gir opp kommer ikke videre opp av grøfta, de som står på kommer seg videre i livet.
Neste jobb-mulighet er fredag, frem til da er det å prøve å puste med magen og tenke glade tanker. Selv om det ikke er så lett akkurat nå.
Holder deg oppdatert bloggen.
Fredrik ♾️