Hei, jeg gjør meg stadig en smertelig erfaring når jeg har gått i kjelleren og skal ta tak. Jeg har altfor høye ambisjoner hver eneste gang. Som for eksempel hvor ofte jeg skal møte opp på Fontenehuset. Det lager bare problemer.
Altså, man må ha litt ambisjoner og sette seg mål. Men de må være realistiske og oppnåelige. I dag (mandag 19. september), startet jeg dagen med en legetime, og sitter nå på Fontenehuset. Litt fordi jeg la det som mål dagen før og hadde ambisjoner om det.
Det gjelder å finne en balanse der du presser deg noe og har klare men realistiske mål og ambisjoner. Da kan man klare det aller meste man vil. Og det handler om å ha troen på seg selv, selv om du møter motstand, særlig fra dine indre demoner.
Jeg er pysete i møte med mine indre demoner og motforestillinger når jeg skal presse meg selv. Jeg feiger ut og blir liggende i senga. Jeg drar ikke på Fontenehuset de dagene jeg virkelig burde. Jeg velger senga og godstolen, selv om det gjør mer vondt enn godt. Og kvelden da blir ensom og kjip.
Jeg må virkelig jobbe med meg selv, og presse meg akkurat nok til at dørstokkmila ikke blir regjeringssjef hjemme. Jeg skal være statsminister i eget liv og utnytte dagene. Så jeg får en bedre, givende og mentalt stabil hverdag. Og til slutt kan ta helg med god samvittighet og uten frykt for å kjede meg med bakgrunn i minimalt påfyll i hverdagen!
-Fredrik ♾


