Senk ambisjonsnivået til det blir realistisk

Hei, jeg gjør meg stadig en smertelig erfaring når jeg har gått i kjelleren og skal ta tak. Jeg har altfor høye ambisjoner hver eneste gang. Som for eksempel hvor ofte jeg skal møte opp på Fontenehuset. Det lager bare problemer.

Altså, man må ha litt ambisjoner og sette seg mål. Men de må være realistiske og oppnåelige. I dag (mandag 19. september), startet jeg dagen med en legetime, og sitter nå på Fontenehuset. Litt fordi jeg la det som mål dagen før og hadde ambisjoner om det.

Det gjelder å finne en balanse der du presser deg noe og har klare men realistiske mål og ambisjoner. Da kan man klare det aller meste man vil. Og det handler om å ha troen på seg selv, selv om du møter motstand, særlig fra dine indre demoner.

Jeg er pysete i møte med mine indre demoner og motforestillinger når jeg skal presse meg selv. Jeg feiger ut og blir liggende i senga. Jeg drar ikke på Fontenehuset de dagene jeg virkelig burde. Jeg velger senga og godstolen, selv om det gjør mer vondt enn godt. Og kvelden da blir ensom og kjip.

Jeg må virkelig jobbe med meg selv, og presse meg akkurat nok til at dørstokkmila ikke blir regjeringssjef hjemme. Jeg skal være statsminister i eget liv og utnytte dagene. Så jeg får en bedre, givende og mentalt stabil hverdag. Og til slutt kan ta helg med god samvittighet og uten frykt for å kjede meg med bakgrunn i minimalt påfyll i hverdagen!

-Fredrik ♾

Så var det den tida på året igjen… Mørket og mere til… Huffameg og huffameg..

Ålreit, det er høst. Jeg erkjenner det. Men jeg liker det virkelig ikke. Det vrenger seg i magen og hjernen sier; Nei, nei, nei, nei! Dette går ikke. Ikke bra. Mørke, depresjon, angst og uro. Kalde høstkvelder, ikke mer sitte ute på verandaen og kose seg. Usj, og uffa meg asså. Men, det finnes lyspunkter og grep for å gjøre høsten varmere:

Sosial aktivitet med gode mennesker, lage og gjennomføre en god treningsrutine, se fine serier og filmer, både alene og med venner og familie, oppsøke etablerte sosiale arenaer som gir positivt påfyll og mye, mye mer!

Og hey, en ny høst fører med seg nye duppeditter fra Apple og kanskje mange andre. Nye versjoner av Apples iOS, Google’s Android og kanskje ny stabil versjon av Windows. Så all in all, er ikke høsten så aller verst da.

Jeg sender masse kjærlighet til alle dere, som uansett årsak kjenner på mental trengsel om høsten. Dere er ikke alene. Sammen skal vi komme oss igjennom denne mørke tiden på året. Vi skal lage oss gode dager, overøse hverandre med kjærlighet og styrke. Vi skal ikke la våre demoner ødelegge livene våre med angst, depresjon eller uro.

Vi skal skinne høsten gjennom, se frem til halloween, jul og nyttår. For det er mye å se frem til.

Ta vare på dere selv folkens! Dere fortjener en SUUUUUUUPERFIN HØST ALLE SAMMEN!

❤️🍂✨

-Fredrik

Skal vi være venner? Eller skal vi ikke?

Vennskap er noe helt spesielt. Det er 2 historier som syes sammen gjennom opplevelser og kreasjonen av gode minner. Det er to sjeler med én felles tanke. Det betyr gjerne noe ekstra å ha gode venner.

Et godt vennskap har noen grunnpilarer, som for eksempel gjensidig respekt, likeverd og forståelse for den enkeltes grunnleggende behov. Det krever at begge parter gir av hverandre, og at man bygger gode verdier seg i mellom.

Det å bli tatt fullstendig for gitt i et vennskap, det er vondt. Det å alltid havne på andreplass eller alltid bli nedprioritert sårer ens følelser og bryter ned tilliten. Det gjør noe med egenverdien din. Du føler deg ikke verdt noe i motpartens øyne.

Man skal ikke måtte akseptere at en god venn tar deg for gitt, å alltid få unnskyldninger eller måtte godta den andres betingelser for å være venner. Det er ikke OK. Det finnes grenser, man kan ikke behandle vennene sine dårlig i lengden.

Jeg har kjent på alt dette i altfor lang tid, latt meg herse med. Godtatt å bli nedprioritert og rangert som nummer 9 på lista. Jeg kjente at jeg ikke orket mer, så jeg sa i fra.

Og jeg viste tydelig at jeg ikke lenger godtar å bli tatt for gitt. De må finne andre å herse, leke med og såre følelsene til i fremtiden. Jeg vil ikke sitte å føle meg snytt og bedratt, jeg gidder ikke å fortsette å leke smørblid og glad, når jeg blir sint, lei meg og skuffet.

Jeg sa opp! Slutta og gikk vekk. Nok er nok, jeg fortjener MYE, MYE BEDRE! Og det gjør vi alle!

Aldri godta at noen leker med følelsene dine, selvbildet ditt, godheten din eller din følelse av egenverdi. Aldri, aldri aldri!

Nå skal jeg se fotball, lage middag, ta meg en kald øl (alkoholfri) og stikke en tur på byen og nyte lørdagskvelden!

Ha en nydelig aften alle sammen!

Mvh. Fredrik ✨