Angrer jeg noen ganger på at jeg engasjerer meg og deler mine tanker og meninger? Også i kommentarfeltet? Innimellom, men så er det viktig for meg å engasjere meg. Jeg er medlem i Høyre, det går ikke alltid upåaktet hen. Særlig ikke om jeg deler dette i en kommentar hvor jeg lufter at jeg er uenig med partiet i enkeltsaker. Dette ble nylig oppfattet som merkelig av noen i et kommentarfelt. Selv tenker jeg at det er naturlig å ikke være enig i alt et parti fronter. Selv ikke med partiet man er mest enig med. Men det virker ikke som alle forstår dette.

Jeg tenker at jeg ikke skal fremstå som om jeg er enig i alt Høyre fronter. Selv om noen syns det er mest riktig (eller politisk korrekt). Uenighet er en del av det å leve i et demokratisk samfunn. Og jeg vet at selv i Høyre er det delte meninger om ulike saker, gitt medlemmers perspektiv og ståsted. Det er helt naturlig.

Men, angrer jeg på å engasjere meg, stort sett ikke. Men jeg blir nok litt tankefull når jeg ser andres kommentarer og ytringer. Av og til tror jeg folk bare antar fremfor å reflektere over meninger og ytringer. De bare antar fremfor å spørre eller snakke med andre.

Men jeg slutter ikke å dele mine refleksjoner selv om jeg møter hummer og kanari i det offentlige ordskiftet. Kan hende jeg er en hummer selv innimellom også.

Kjør debatt!

♾️Fredrik