I dag er en dag jeg i utgangspunktet hadde gledet meg til. Jeg har bursdag. 31 år på tronen. Men dagen ble brått mer alvorlig enn forventet. For nyhetsbildet preges av det som skjer i Ukraina. 

Putins Russland engasjerte en – i følge dem selv – militæraksjon mot Ukraina. Under false pretence. Et dårlig maskert forsøk på å indvadere og undergrave Ukrainas suverenitet som selvstendig nasjon i Europa. 

Jeg skal ikke skrive en avhandling. Men jeg ønsker å utrykke min fulle støtte og solidaritet med Ukraina. Og vise min totale avsky mot Putins despotiske handlinger mot det ukraniske folk. 

La oss be om at skjebnen griper inn og stopper dette grusomme overgepet mot Ukraina! 

-Fredrik ?

Hei, jeg vil vite mer om Fontenehuset! Hva kan du fortelle meg om Fontenehuset?

Heisann, jeg heter Fredrik og er medlem hos Fontenehuset Trondheim.

Fontenehuset er et utrolig spennende og givende felleskap for mennesker som på en eller annen måte står utenfor arbeidslivet – eller har/hatt problemer med sin psykiske helse og/eller rusproblematikk.

På Fontenehuset er den arbeidsorienterte dagen et viktig prinsipp. Der konstruktivt arbeid og meningsfulle arbeidsoppgaver styrker ens selvtillit og psykiske helse. Vi utgjør et stort felleskap, som sammen driver Fontenehuset. Samarbeid på ulike områder styrker den arbeidsorienterte dagen.

Jeg skal komme tilbake til dette litt lenger ned i posten. Men først litt om historien til Fontenehuset.

Historien om Fontenehuset – eller Clubhouse model of psychosocial rehabilitation – starter året 1943 i New York, USA. Røttene til Fontenehuset startet som en støttegruppe hos Rockland Psychiatric Center i New York. Når de ble utskrevet fra Rockland, møttes de på en trappa til New York Public Library for å fortsette å støtte hverandre.

På et senere tidspunkt – i 1948 – fikk de etablert seg i et bygg med en fontene i bakgården. Derav navnet Fontenehuset – Fountain House. På sikt fikk de midler samlet inn ved hjelp av Elizabeth Schermerhorn. Senere ansatte organisasjonen John Beard, en pioneer innen arbeid med psykisk helse for å styrke organisasjonen.

Senere har Fontenehuset utviklet seg kraftig med ulike program for å forberede overgangen til vanlig arbeid og etablert egne standarder for å ivareta den daglige driften av husene verden over.

På verdensbasis finnes det over 300 Fontenehus etablert i 33 land, og i Norge var målet 20 innen 2020. Men flere skal det bli, da vår modell er et viktig bidrag for å bedre den psykiske helsen til Norges befolkning. 

Den arbeidsorienterte dagen; 

Målet med deltakelse på Fontenehuset er enkelt forklart å få struktur på hverdagen med en arbeidsorientert linje. Stå opp tidlig, møte på huset til en gitt tid og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i samarbeid med likeverdige arbeidskolleger. Det er en flat struktur som vil si at alle stiller likt i forhold til oppgavene som utføres. Både medlemmer og medarbeidere kan utføre de samme oppgavene. 

Livet er en berg og en dalbane, noe som ofte skaper utfordringer for oss alle. Hvis du i tillegg sliter med psykisk uhelse, kan det by på større utfordringer. Da er struktur og forutsigbarhet svært viktig. På Fontenehuset er dette nøkkelord for å skape en bedre og tryggere hverdag. Det er også fokus på det psykososiale, da sosial deltakelse ofte har mye å si for selvtillit og trivsel i eget liv. På Fontenehuset er sosial inkludering et ytterst viktig prinsipp. 

På Fontenehuset skaper vi trygghet, forutsigbarhet og engasjement som kulminerer i en ny og bedre hverdag for enkeltmennesket. Med mening og trygge rammer. 

Og nøl ikke med å ta kontakt med ditt lokale Fontenehus om du ønsker å vite mer eller ønsker en omvisning. Søk opp Fontenehuset og finn ditt lokale Fontenehus. 

Ha en nydelig og kreativ dag alle sammen! 

-Fredrik 

Hei, 

Nå tar jeg hverdagen tilbake, og tok turen på jobb igjen. Om bare for et par timer. Se litt folk, få litt impulser. Ta hverdagen tilbake igjen. Og det føles godt, nattesøvnen var så som så pga uvanlig varme på soverommet etter at jeg sovnet. 

Men fikk lufta litt og så sov jeg godt nok til at jeg fikk en grei natts søvn. Våkna i 8-tiden, og følte meg passe uthvilt. Nå jobbe litt med bloggen og være på jobb et par timer utover ettermiddagen. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kroppen responderer greit og formen er fin. Så begynner så smått å ta opp att gamle sysler. Men jeg avventer å trene til uti uka. Ikke grunn til å stresse med noen ting enda. 

Vi blogges ! 

-Fredrik 🙂 

I dag har jeg tatt et sjumilssteg… Jeg kutta ut to venner som behandla meg sykt dårlig og som tok meg for gitt. Det satt langt inne, men nok var nok. Å oppleve mangel på respekt for meg, min tid, mine behov, følelser og mine interesser. Det kostet for mye i lengden. Så nå måtte jeg stå opp for meg selv og være egoistisk på vegne av meg selv og min psykiske helse. 

Og det føles sykt godt å ha tatt steget. Nå er det bare meg, familien og de vennene som verdsetter meg med mer enn fagre ord som blir prioritert. De som faktisk viser det fullt ut med engasjement og tilstedeværelse. 

Det er lov å stå opp for seg selv og forvente at de som kaller seg venner følger opp sine forpliktelser. Om de aldri viser interesse for å legge ned en skikkelig innsats for vennskapet deres, så er det lov å sifra eller gå sin vei til noen bedre. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå skal jeg slappe av med et glass med noe godt å drikke før jeg hopper i loppekassa! 

God natt kjære leser <3 

-Fredrik ?

Hei, det å være i isolasjon med corona, det er ingen dans på roser. Jeg har gitt utrykk for at det er overkommelig. Og det er det. Men det har helt klart utfordringer, særlig på det psykososiale planet. Når du må begrense all omgang med omverdenen, så blir du ganske alene og kjenner på manglende impulser. La meg illustrere. 

Å tape i MarioKart i seg selv, er smått irriterende. Særlig når du må vinne for å unlocke items og nye cuper. I isolajon, forsterkes mange følelser og negative energistrømmer får etablere seg uten mostand fra eksterne impulser. Og lunta og tålmodigheten blir satt på prøve. Så det lille tapet i MarioKart blir plutselig et enormt nederlag for alle følelser. 

Det kom noen saftige gloser da jeg spilte, fordi CPU-spillerne var meg hakket overlegen.Jeg ble så sint at jeg anklaga Nintendo for bevisst sabotasje.. Enda det bare er sånn i 150cc, da er det all in for å vinne løpet – koste hva det koste vil. 

Poenget er å illustrere at totalt mangel på eksterne impulser, møter med mennesker og fysisk aktivitet. Det har negativ innflytelse på helsen. Om ikke mer, så like mye som virussykdom. Jeg lurer innimellom på om FHI /m flere har undervurdert de negative påvirkningene av superstrenge tiltak og langvarig isolasjon har på befolkningen. 

Jeg er heller ingen flinkis til å gå tur, på dagtid merker jeg at dørstokkmila er litt for lang, og blir enda lengre til kvelds. Og så er det ikke bare bare å invitere noen på gåtur når du er isolert. Det frister jo ikke å utsette seg selv for mulig smitte, forståelig nok. 

Føler meg litt fanget i en ensom hule på høyfjellet, selv om jeg redder meg inn med noe å henge fingrene i for en stakket stund. Enten det er Super Mario, blogg, serie eller mat og god drikke. 

Men nå gleder jeg meg til å bli ferdig med denne driten og pandemien, for nå vil jeg ha hverdagen min tilbake, med sosialt samvær, trening og jobb. Møte folk, få inn positive impulser og kjenne strømmen av god energi på kroppen! Fuck corona! 

-Fredrik ?

Så, var man plutselig en del av en statistikk man helst ikke ville bli en del av. I går viste coronatest nummer 2 positivt resultat. Ikke morsomt i det hele tatt. Men sånn er det nå om dagen, smitten kan komme fra alle kanter. 

Får gjøre det beste ut av situasjonen, har flust av underholdning, med alt i fra HBO Max til gode, gamle Super Mario. Så helt håpløst er det ikke. 

God bedring til alle i samme båt, vi kommer oss igjennom dette! 

Å være syk med virus under en pandemi er en aldri så liten prøvelse. Man får god trening i å være tålmodig. Samtidig som rutiner blir usynlig da man bruker all energi på å få kroppen frisk. Jeg går inn i dag 5 av min forkjølelse. Og jeg merker at jeg har falt fullstendig av mine rutiner, sitter sent oppe. Spiller Nintendo til langt på natt. Sovner av og går glipp av dagen og en viktig avtale. 

Vet ikke om jeg er alene når det kommer til å slippe opp alt av rutiner og gode vaner når jeg blir syk. Det er ikke uproblematisk. Men, når man blir syk, så kjenner man kanskje på at da det uansett ikke blir jobb eller trening eller andre rutinepregede hendelser. Så er det kanskje ikke så viktig med de øvrige rutinene heller. Som å legge seg til rett tid og stå opp tidlig. 

Hvis man først slipper opp alt av rutiner når man er syk, så skaper det et vakum som blir vanskelig å komme seg ut av. Selv kjenner jeg at å sove til klokka er 12+, det hemmer både motivasjon og lysten til å gripe dagen. Så å holde på gode rutiner er sykt viktig selv om du ligger hjemme med virus i kroppen. Hvile ja, men ikke latskap. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Står du opp før 10 selv de dagene du er syk, så får du likevel anledning til å gjøre meningsfulle ting som ikke nødvendigvis koster for mange krefter. Og det hjelper på tilværelsen å fylle dagene med noe som gir deg glede og gjør at du føler mestring. Selv om du er hjemme fra jobb eller skolen. Så opp og hopp. 

I dag er en dag der jeg sov aaaaltfor lenge, mista en legetime per video. Gikk glipp av hele dagen og kjenner på en angst for å bevege meg utendørs nå når skumringen kommer krypende. Hadde jeg vært oppe i 8-tiden hadde jeg rukket både legetime, butikktur og trimtur før skumringe hadde kommet. 

Summen av alt er at rutiner teller minst like mye, OM IKKE MER når hverdagen blir uforutsigbar, som ved sykdom og pandemi. Oppretthold alle gode vaner og gode rutiner for å ikke gå inn i en syklon av forvirring og mental breakdown. Opprettholder du både døgnrytmen og viktige oppgaver i livet ditt. Så beholder du også god psykisk helse og den sunne livskvaliteten og du kommer deg gjennom situasjonen du er i. 

Og man må starte samme dag som man kjenner at nå har man falt helt i fra de gode rutinene. Å utsette gjenninføringen av de gamle rutinene forsinker bare prosessen og gjør den flere ganger tyngre. Det vet jeg altfor godt selv. Selv om det frister å bare si, nei, jeg venter til neste kveld med å legge meg tidlig… 

Let’s do this together! 

-Fredrik ?