Heisann, long time no see. Men heller noen få innlegg i ny og ne enn masse innlegg uten substans. Men i’ve got som news for ya. Jeg holder på å skrive en bok, en bok om den norske velferdsmodellen. Fra mitt perspektiv som mottaker av tjenester fra velferdsstaten. Det er et spennende og morsomt prosjekt. Kanskje får det meg mer ut av huset ved å motivere meg til å jobbe med det på for eksempel Fontenehuset. Følg med, holder dere oppdatert 😃
Det går opp og det går ned, og så opp igjen
Heisann, har ikke blogget på en stund. Og det skyldes både manglende inspirasjon og at det både skjer og ikke skjer ting for tiden. Men i dag har man litt på hjertet. Livet smiler og det har trådt inn et par gode og positive innslag de siste to ukene.
En av de fine hendelsene var at jeg fikk på plass min nye og svært etterlengtede sofa i leiligheten. Oppå det så har jeg stiftet et nytt bekjentskap som byr på glede og herlige følelser av lykke, vennskap og gjensidige ønsker om fine opplevelser sammen. Et gryende og betydningsfullt vennskap. Og gode venner er noe av det fineste jeg vet om.
Dette i kombinasjon med ny treningsrutine og en ny start på Fontenehuset skaper gode vibber innad i kropp og sjel. Man skal ikke ha for høye ambisjoner, men jeg nyter at det skjer fine ting som gir meg gode følelser og ny energi til å takle mørketiden og gjøre meningsfulle oppgaver i hverdagen.
Jeg kjenner også på en fin og enkel julestemning, snø – vinter, sol og julepynt i hus og hjem. Det gir en eufori jeg ikke har kjent på siden før pandemien. I helgen kjente jeg følelser og energi blomstre. Og det var både digg og rart på samme tid, hihi. Det går opp og ned her i livet. Verdsett oppturene og bruk dem som en buffer når nedgangstiden kommer.
Jeg bruker dagen på Fontenehuset frem til ettermiddagstrening med en kompis på Fresh Fitness. Trening er en fin ting som hjelper meg å bruke opp dårlig energi og erstatte den med et positivt overskudd. Har også satt meg et lite mål om å gå tur litt oftere fremover. En tur på mellom 15 og 30 minutter. Frisk luft er fint for både hjerte, lunger og hjerne.
Ønsker alle lesere en vakker desember! God jul, blogges snart <3
Senk ambisjonsnivået til det blir realistisk
Hei, jeg gjør meg stadig en smertelig erfaring når jeg har gått i kjelleren og skal ta tak. Jeg har altfor høye ambisjoner hver eneste gang. Som for eksempel hvor ofte jeg skal møte opp på Fontenehuset. Det lager bare problemer.
Altså, man må ha litt ambisjoner og sette seg mål. Men de må være realistiske og oppnåelige. I dag (mandag 19. september), startet jeg dagen med en legetime, og sitter nå på Fontenehuset. Litt fordi jeg la det som mål dagen før og hadde ambisjoner om det.
Det gjelder å finne en balanse der du presser deg noe og har klare men realistiske mål og ambisjoner. Da kan man klare det aller meste man vil. Og det handler om å ha troen på seg selv, selv om du møter motstand, særlig fra dine indre demoner.
Jeg er pysete i møte med mine indre demoner og motforestillinger når jeg skal presse meg selv. Jeg feiger ut og blir liggende i senga. Jeg drar ikke på Fontenehuset de dagene jeg virkelig burde. Jeg velger senga og godstolen, selv om det gjør mer vondt enn godt. Og kvelden da blir ensom og kjip.
Jeg må virkelig jobbe med meg selv, og presse meg akkurat nok til at dørstokkmila ikke blir regjeringssjef hjemme. Jeg skal være statsminister i eget liv og utnytte dagene. Så jeg får en bedre, givende og mentalt stabil hverdag. Og til slutt kan ta helg med god samvittighet og uten frykt for å kjede meg med bakgrunn i minimalt påfyll i hverdagen!
-Fredrik ♾
Så var det den tida på året igjen… Mørket og mere til… Huffameg og huffameg..
Ålreit, det er høst. Jeg erkjenner det. Men jeg liker det virkelig ikke. Det vrenger seg i magen og hjernen sier; Nei, nei, nei, nei! Dette går ikke. Ikke bra. Mørke, depresjon, angst og uro. Kalde høstkvelder, ikke mer sitte ute på verandaen og kose seg. Usj, og uffa meg asså. Men, det finnes lyspunkter og grep for å gjøre høsten varmere:
Sosial aktivitet med gode mennesker, lage og gjennomføre en god treningsrutine, se fine serier og filmer, både alene og med venner og familie, oppsøke etablerte sosiale arenaer som gir positivt påfyll og mye, mye mer!
Og hey, en ny høst fører med seg nye duppeditter fra Apple og kanskje mange andre. Nye versjoner av Apples iOS, Google’s Android og kanskje ny stabil versjon av Windows. Så all in all, er ikke høsten så aller verst da.
Jeg sender masse kjærlighet til alle dere, som uansett årsak kjenner på mental trengsel om høsten. Dere er ikke alene. Sammen skal vi komme oss igjennom denne mørke tiden på året. Vi skal lage oss gode dager, overøse hverandre med kjærlighet og styrke. Vi skal ikke la våre demoner ødelegge livene våre med angst, depresjon eller uro.
Vi skal skinne høsten gjennom, se frem til halloween, jul og nyttår. For det er mye å se frem til.
Ta vare på dere selv folkens! Dere fortjener en SUUUUUUUPERFIN HØST ALLE SAMMEN!
❤️🍂✨
-Fredrik
Skal vi være venner? Eller skal vi ikke?
Vennskap er noe helt spesielt. Det er 2 historier som syes sammen gjennom opplevelser og kreasjonen av gode minner. Det er to sjeler med én felles tanke. Det betyr gjerne noe ekstra å ha gode venner.
Et godt vennskap har noen grunnpilarer, som for eksempel gjensidig respekt, likeverd og forståelse for den enkeltes grunnleggende behov. Det krever at begge parter gir av hverandre, og at man bygger gode verdier seg i mellom.
Det å bli tatt fullstendig for gitt i et vennskap, det er vondt. Det å alltid havne på andreplass eller alltid bli nedprioritert sårer ens følelser og bryter ned tilliten. Det gjør noe med egenverdien din. Du føler deg ikke verdt noe i motpartens øyne.
Man skal ikke måtte akseptere at en god venn tar deg for gitt, å alltid få unnskyldninger eller måtte godta den andres betingelser for å være venner. Det er ikke OK. Det finnes grenser, man kan ikke behandle vennene sine dårlig i lengden.
Jeg har kjent på alt dette i altfor lang tid, latt meg herse med. Godtatt å bli nedprioritert og rangert som nummer 9 på lista. Jeg kjente at jeg ikke orket mer, så jeg sa i fra.
Og jeg viste tydelig at jeg ikke lenger godtar å bli tatt for gitt. De må finne andre å herse, leke med og såre følelsene til i fremtiden. Jeg vil ikke sitte å føle meg snytt og bedratt, jeg gidder ikke å fortsette å leke smørblid og glad, når jeg blir sint, lei meg og skuffet.
Jeg sa opp! Slutta og gikk vekk. Nok er nok, jeg fortjener MYE, MYE BEDRE! Og det gjør vi alle!
Aldri godta at noen leker med følelsene dine, selvbildet ditt, godheten din eller din følelse av egenverdi. Aldri, aldri aldri!
Nå skal jeg se fotball, lage middag, ta meg en kald øl (alkoholfri) og stikke en tur på byen og nyte lørdagskvelden!
Ha en nydelig aften alle sammen!
Mvh. Fredrik ✨
Emotional Rollercoaster ?
Hei fine mennesker,
I det siste, så har jeg vært på en emosjonell berg og dalbane av dimensjoner. På den ene siden, så har jeg møtt et menneske som lyser opp dagen min, og som alt bare stemmer med. Jeg har også etablert 2 nye, fine vennskap som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med i fremtiden.
På den andre siden, så har jeg slått opp med 2 venner som ikke har gitt meg tid. Som ikke har respektert mine følelser eller behov. Som har tatt meg for gitt og såret meg mange ganger.
Det gjør vondt å måtte slå opp med dem, selv om det er det riktige å gjøre for min egen helses syld. Føler meg så tom og alene nå på grunn av dette “bruddet”.
Også terrorangrepet i Oslo har satt spor i meg, selv om jeg ikke er en del av det skeive miljøet. Jeg har lett for å ta til meg slike hendelser og følelsene rundt. Så kjenner på redsel, frykt, sorg og sinne på en og samme gang.
Oppå alt så er jeg sykt værsyk, og været her hjemme i Trondheim er så galematias at kroppen min går i stå av at været er så ustabilt. Blir mentalt og fysisk forvirret, og dermed utmattet og tung i kropp og sinn.
Alt i alt så syns jeg likevel det er positivt å kjenne på hele følesesspekteret, noe jeg sjeldent gjør, uten at jeg kan forklare med noe annet at jeg på det jevne, har et jevnt spekter av ro og fred i hodet. Men dødsfall i nær familie, pandemi, krig og alt annet har sendt meg inn i en del emosjonelle bølgedaler de siste 2-3 årene.
Følte bare for å dele mine følelser på en åpen og ærlig måte, fordi det føles så viktig og riktig.
Ønsker dere alle en superfin sommer, det fortjener vi alle nå
Med hjertelig hilsen Fredrik
Grunnen(e) til at vi fortsatt behøver Pride
Mange spør irritert i kommentarfeltet om hvorfor vi fortsatt feirer Pride. Folk gir til kjenne at de er lei av hele konseptet Pride og alt “styret” rundt feiringen.
Det ER grunner til at Pride fortsatt er viktig og høyaktuelt.
En av grunnene er at trangsynte holdninger om LHBTIQ+ florerer i samfunnet. Når folk griner i kommentarfeltet fordi mennesker feirer identiet, menneskerettigheter og noe så vitalt som kjærlighet. Da er det ingen tvil om at Pride er særdeles viktig.
En annen grunn er fordommer og intoleranse. Kunnskapsløshet og ignoranse. Når det grines og sytes og klages over at to menn kysser på gata eller holder hender. Når mennesker blir banket opp eller risikerer dødstraff fordi de har en annen legning enn heterofil. Da synliggjør det behovet for Pride i alle høyeste grad.
Det finnes mange gode og legitime grunner til å opprettholde Pride. Den største er menneskers manglende evne til å godta et samfunn bestående av mangfoldige og ulike individer med ulike kvaliteter og meninger – blant annet. Inntil den dagen vi alle kan godta at vi er forskjellige, og lar mennesker være seg selv. Så må vi feire Pride og tydeliggjøre at det skal være lov å være seg selv uten å måtte møte fordommer og intoleranse.
Pride er kamp for likeverd og menneskerettigheter, en kamp som dessverre aldri tar slutt. Liker du det ikke så må du gå i deg selv og spørre om du hadde godtatt å blitt tråkket på for din identitet og/eller meninger med mer. Da skjønner du kanskje viktigheten av å markere retten til å ha egne tanker og følelser, eller å få lov til å være den man egentlig er.
? ?
WeStandWithUkraine ??
I dag er en dag jeg i utgangspunktet hadde gledet meg til. Jeg har bursdag. 31 år på tronen. Men dagen ble brått mer alvorlig enn forventet. For nyhetsbildet preges av det som skjer i Ukraina.
Putins Russland engasjerte en – i følge dem selv – militæraksjon mot Ukraina. Under false pretence. Et dårlig maskert forsøk på å indvadere og undergrave Ukrainas suverenitet som selvstendig nasjon i Europa.
Jeg skal ikke skrive en avhandling. Men jeg ønsker å utrykke min fulle støtte og solidaritet med Ukraina. Og vise min totale avsky mot Putins despotiske handlinger mot det ukraniske folk.
La oss be om at skjebnen griper inn og stopper dette grusomme overgepet mot Ukraina!
-Fredrik ?
Hei, jeg vil vite mer om Fontenehuset!
Hei, jeg vil vite mer om Fontenehuset! Hva kan du fortelle meg om Fontenehuset?
Heisann, jeg heter Fredrik og er medlem hos Fontenehuset Trondheim.
Fontenehuset er et utrolig spennende og givende felleskap for mennesker som på en eller annen måte står utenfor arbeidslivet – eller har/hatt problemer med sin psykiske helse og/eller rusproblematikk.
På Fontenehuset er den arbeidsorienterte dagen et viktig prinsipp. Der konstruktivt arbeid og meningsfulle arbeidsoppgaver styrker ens selvtillit og psykiske helse. Vi utgjør et stort felleskap, som sammen driver Fontenehuset. Samarbeid på ulike områder styrker den arbeidsorienterte dagen.
Jeg skal komme tilbake til dette litt lenger ned i posten. Men først litt om historien til Fontenehuset.
Historien om Fontenehuset – eller Clubhouse model of psychosocial rehabilitation – starter året 1943 i New York, USA. Røttene til Fontenehuset startet som en støttegruppe hos Rockland Psychiatric Center i New York. Når de ble utskrevet fra Rockland, møttes de på en trappa til New York Public Library for å fortsette å støtte hverandre.
På et senere tidspunkt – i 1948 – fikk de etablert seg i et bygg med en fontene i bakgården. Derav navnet Fontenehuset – Fountain House. På sikt fikk de midler samlet inn ved hjelp av Elizabeth Schermerhorn. Senere ansatte organisasjonen John Beard, en pioneer innen arbeid med psykisk helse for å styrke organisasjonen.
Senere har Fontenehuset utviklet seg kraftig med ulike program for å forberede overgangen til vanlig arbeid og etablert egne standarder for å ivareta den daglige driften av husene verden over.
På verdensbasis finnes det over 300 Fontenehus etablert i 33 land, og i Norge var målet 20 innen 2020. Men flere skal det bli, da vår modell er et viktig bidrag for å bedre den psykiske helsen til Norges befolkning.
Den arbeidsorienterte dagen;
Målet med deltakelse på Fontenehuset er enkelt forklart å få struktur på hverdagen med en arbeidsorientert linje. Stå opp tidlig, møte på huset til en gitt tid og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver i samarbeid med likeverdige arbeidskolleger. Det er en flat struktur som vil si at alle stiller likt i forhold til oppgavene som utføres. Både medlemmer og medarbeidere kan utføre de samme oppgavene.
Livet er en berg og en dalbane, noe som ofte skaper utfordringer for oss alle. Hvis du i tillegg sliter med psykisk uhelse, kan det by på større utfordringer. Da er struktur og forutsigbarhet svært viktig. På Fontenehuset er dette nøkkelord for å skape en bedre og tryggere hverdag. Det er også fokus på det psykososiale, da sosial deltakelse ofte har mye å si for selvtillit og trivsel i eget liv. På Fontenehuset er sosial inkludering et ytterst viktig prinsipp.
På Fontenehuset skaper vi trygghet, forutsigbarhet og engasjement som kulminerer i en ny og bedre hverdag for enkeltmennesket. Med mening og trygge rammer.
Og nøl ikke med å ta kontakt med ditt lokale Fontenehus om du ønsker å vite mer eller ønsker en omvisning. Søk opp Fontenehuset og finn ditt lokale Fontenehus.
Ha en nydelig og kreativ dag alle sammen!
-Fredrik
Hverdag
Hei,
Nå tar jeg hverdagen tilbake, og tok turen på jobb igjen. Om bare for et par timer. Se litt folk, få litt impulser. Ta hverdagen tilbake igjen. Og det føles godt, nattesøvnen var så som så pga uvanlig varme på soverommet etter at jeg sovnet.
Men fikk lufta litt og så sov jeg godt nok til at jeg fikk en grei natts søvn. Våkna i 8-tiden, og følte meg passe uthvilt. Nå jobbe litt med bloggen og være på jobb et par timer utover ettermiddagen.
Kroppen responderer greit og formen er fin. Så begynner så smått å ta opp att gamle sysler. Men jeg avventer å trene til uti uka. Ikke grunn til å stresse med noen ting enda.
Vi blogges !
-Fredrik 🙂