Hei fine mennesker,
I det siste, så har jeg vært på en emosjonell berg og dalbane av dimensjoner. På den ene siden, så har jeg møtt et menneske som lyser opp dagen min, og som alt bare stemmer med. Jeg har også etablert 2 nye, fine vennskap som jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med i fremtiden.
På den andre siden, så har jeg slått opp med 2 venner som ikke har gitt meg tid. Som ikke har respektert mine følelser eller behov. Som har tatt meg for gitt og såret meg mange ganger.
Det gjør vondt å måtte slå opp med dem, selv om det er det riktige å gjøre for min egen helses syld. Føler meg så tom og alene nå på grunn av dette “bruddet”.
Også terrorangrepet i Oslo har satt spor i meg, selv om jeg ikke er en del av det skeive miljøet. Jeg har lett for å ta til meg slike hendelser og følelsene rundt. Så kjenner på redsel, frykt, sorg og sinne på en og samme gang.
Oppå alt så er jeg sykt værsyk, og været her hjemme i Trondheim er så galematias at kroppen min går i stå av at været er så ustabilt. Blir mentalt og fysisk forvirret, og dermed utmattet og tung i kropp og sinn.
Alt i alt så syns jeg likevel det er positivt å kjenne på hele følesesspekteret, noe jeg sjeldent gjør, uten at jeg kan forklare med noe annet at jeg på det jevne, har et jevnt spekter av ro og fred i hodet. Men dødsfall i nær familie, pandemi, krig og alt annet har sendt meg inn i en del emosjonelle bølgedaler de siste 2-3 årene.
Følte bare for å dele mine følelser på en åpen og ærlig måte, fordi det føles så viktig og riktig.
Ønsker dere alle en superfin sommer, det fortjener vi alle nå
Med hjertelig hilsen Fredrik
