Hei alle sammen!
Det går en hard debatt om støy nå om dagen. Og jeg har en tanke:
Unger som støyer er ikke hensynsløse, i alle fall ikke de minste. De lever bare livet og koser seg og gjør erfaringer. Og de er prisgitt foreldre som klarer å finne balansen mellom selvregulering og inngripen. Og jeg tror ikke det er så lett bestandig.
Unge voksne og voksne som fritt dropper headsett og spiller musikk eller YouTube på full guffe / snakker i telefonen med høyttaleren skrudd på høyeste nivå er en annen sak. Jeg tror det er en god miks av tankeløshet og en dose innavendt fokus. De glemmer lett at de ikke er alene her i verden. Det er negativt og hensynsløst overfor omgivelsene.
Men, det finnes håp. Gjennom folkeopplysning og å sifra på vegne av samfunnet.
I verste fall, så er en løsning som jeg selv bruker:
Hodetelefoner med ANC – Aktiv Støydemping.
Men, jeg tror vi likevel må lære oss å leve med litt støy, så lenge vi ikke befinner oss på steder der det skal være stille og rolig.
Selv jeg som AuDHD’er med økt følsomhet for støy, må innimellom bare tilpasse meg og leve med støykilder. Sånn er verden.
God helg, med eller uten støy! 🌞